Skip Navigation LinksÅsnes kommune > Om Åsnes > Lokalhistorie

Lokalhistorie

Kjølaberget utsikt over GlommaKjølaberget utsikt over Glomma

Landskapet gjennom Solør er formet av istiden og senere Glomma som gikk brei og fylte hele dalbotnen for 4-5000 år siden. På vestsiden av elven kan man tydelig se spor etter den gamle strandlinjen.
De eldste spor etter mennesker finnes i form av stein og flint redskaper, disse antas å være fra den yngre steinalder ca 2000-1800 f.kr.
Flint og pilespisser av skifer finnes ikke i Solør, så det tyder på kontakt mellom folk fra andre steder i Norge og Sør-Sverige

Det finnes ingen funn fra bronsealderen, men det betyr ikke at det ikke fantes bosetninger.

Snorre forteller i Ynglingesagaen om forfedrene til Halvdan Svarte, åtte generasjoner tilbake til Solvar/Solve) den gamle ca. 550 e.kr. Det finnes funn og gardsnavn fra denne tiden som tyder på fast bosetning. Det finnes flere funn av mannsgraver med sverd, spyd/pilespisser
skjoldbule og øks, men også kvinnegraver med smykker og spenner.

En av de mest spesielle funnene var en gravhaug som ble avdekket da man gravde ut traseen for jernbanen 1900. Her fant man en ung kvinne gravlagd sammen med en hest og noe krigsutstyr, og ikke ting som var vanlig i en kvinnegrav.
Dette funnet refereres som skjoldmøygrava, men ettersom kvinnen var for liten og spe til å bruke disse våpnene så er det mest sannsynlig at hun er begravet i fravær av våpnenes eier og at det ikke dreier seg om en skjoldmøy.
I 2011 ble det reist en statue over skjoldmøya.

Svartedauens herjinger skånte heller ikke Solør, det finnes ingen tall for verken døde eller overlevende, men sagnene tyder på store dødstall. Folketallet økte så sakte at mange garder lå øde til langt ut på 1600 tallet.

Fra 1500 tallet blir det store forandringer ettersom distriktet ikke lenger var en bortgjemt utkant. Over en periode på 250 år ble det ført en del kriger mellom Norge, Danmark og Sverige, og med Solør som grenset til Sverige fikk dette konsekvenser.

Siste halvdel av 1600 og første halvdel av 1700 tallet kom finneinnvandringen til det vi i dag kaller Finnskogen. Den gang var dette øde skogsomroder med en uklar grense mot Sverige.
Finnebosetningene finnes spredt langs hele grensen fra Eidskog til Trysil, men de fleste i kommunene Grue og Åsnes.
Med sitt fremmede språk og kultur, hadde de lite kontakt med lokalbefolkningen, noe som gjorde at mange beholdt det finske språk helt inn på 1900 tallet.
I dag finnes det kun noen spredte bygninger og stedsnavn tilbake, og mange av Solørs innbyggere er av finneslekt.

Ca 1850 ble Hof som omfattet hele øvre Solør delt i tre bygder; Hof i sør, Åsnes i midten og Våler i nord. På slutten av 1800 tallet hadde bygdene en båtforbindelse med en dampbåt som het Solungen. Den gikk mellom Norsfossen i Brandval og Eidsfossen i Våler.
Fra 1900 og utover hadde kommunen en stor nydyrkningsperiode, mens skogbruket fortsatte som før med hogging, kjøring og fløting
Flere bruer, 3 elektrisitetsverk ble bygd og steinindustri med den ”svarte granitten” Hyperitt, som ble solgt til monumenter og pyntestein både i inn og utland.

I 1963 ble Hof og Åsnes slått til en kommune, med administrasjonssentrum på Flisa.

Åsnes kommune, Rådhusgata 1, 2270 Flisa 62 95 66 00 post@asnes.kommune.no
padlock