17. mai 2020 i Åsnes

Bekransningen ble gjort av Frank Bjørneseth (Arbeiderpartiet). Her er hans ord i forbindelse med dagen:

På denne annerledes 17. mai-dagen fikk jeg æren av å legge på krans for de falne under slaget på Trangen.

Slaget ved Trangen var en militær trening som fant sted mellom svenske og norske styrker 25. april 1808, i områdene ved Trangen i dagens Åsnes kommune.

Slaget var en del av krigen mot Sverige i 1808 og 1809 som startet som en følge av Napoleonskrigene i Europa.

Slaget kostet ca. 45 døde i første omgang. Disse ble gravlagt på Åsnes kirkegård i fellesgrav, hvor det er reist minnesmerke.

De sårede var ca. 110, hvorav mange døde senere på grunn av sine sår. Nøyaktige tall er vanskelig å rekonstruere, men det var svenskene som hadde størst tap, uten at forskjellen er særlig stor. 

Tonje Lillemo 

Bekransningen ble gjort av Tonje Lillemo (leder i Åsnes Høyre). Her er hennes ord i forbindelse med dagen:

17. mai 1814 er en stolt dag i det norske folks historie!

Det var dagen da vår grunnlov ble født. Gjennom en rekke paragrafer ble norske borgeres frihet, rettssikkerhet og toleranse sikret og i årene som har gått etter 1814 er 17. mai blitt behørig feiret. Nå er dagen her igjen, vår aller største festdag skal feires og jeg gratulerer alle så mye med dagen!

Spør man barna om hva 17 mai handler om, vil mange kanskje svare at dagen handler om å spise så mye is og pølse man orker, den handler om å vifte med flagg og få gnagsår av nye sko. Spør man avgangselevene på videregående ville de kanskje svart at det handler om å feire endt skolegang og vennskap. Og spør man generasjonen midt i mellom og de eldre så vil man kanskje få svar om at dagen handler om refleksjon, takknemlighet og å være sammen med familie. Årets 17. mai kommer fortsatt til å handle om alt dette, men i en mindre skala.

Vi er på vei ut i samfunnet igjen etter at et virus har sendt hele verden ut i uvisshet. Vi har alle fått føle på hvordan det er å være i krig. I krig med et usynlig virus som du ikke aner hvor er eller hvordan ser ut. Vi har fått føle på ensomhet, frykt og strenge regler som har begrenset hver og en sin frihet som mange har tatt for gitt og tenkt at ingenting kunne true. Vi som har fått oppleve våren 2020 har fått føle på de strengeste restriksjonene i samfunnet siden krigen.

Det var ikke noe virus som sendte Halvor Vestby og Lars Moen til sine siste timer i 1940 og 1945. De mistet livet under andre verdenskrig mens de kjempet for vårt land og vår frihet. Mange av oss ville ikke vært så frie eller tilstede her i dag om det ikke hadde vært for motet til de mange falne soldatene som mistet livet under krigen.

Koronakrisen er langtfra over. Hva vår fremtid bringer er det ingen som vet. Det er strømninger i verden som kan lede oss på feil spor igjen. Vi må ikke glemme de som falt for vår frihet i krigen og som kjempet for våre rettigheter. Det er vårt ansvar å lære kommende generasjoner om historien og å fortsette kampen. Ikke bare for oss selv og kommende generasjoner, men for alle i verden som ikke lever under det samme frie regimet vi kjenner her i Norge.

Et tre ganger hipp, hipp hurra for 17. mai, og gratulerer igjen med dagen!

Bekransningen ble gjort av Per Roar Bredvold (Fremskrittspartiet). Her er hans ord i forbindelse med dagen:

Denne steinen ble reist av bygdefolket i Åsnes og Våler i 1950 for å hedre fire russiske soldater som døde i fangenskap i 1945. Steinen står ved Åsnes kirke.

De fire ofret sitt liv som mange andre for frihet og menneskerett mot nazismens tyranni. La oss aldri glemme.

Bekransningen ble gjort av Rune Sørlie (Pensjonistpartiet). Her er hans ord i forbindelse med dagen:

Vi er her i dag for å minnes de som kjempet og falt under den andre verdenskrig. Det er i år 75 år siden 2. verdenskrig ble avsluttet i Europa. 17. mai 1945 kunne vi igjen feire friheten etter mer enn 5 års okkupasjon av tyske styrker. Den 17. mai 1945 ble en gledens dag for mange i Norge. Men også en del av sorgen for de som ikke fikk sine nærmeste hjem.

Om lag 10.000 nordmenn døde eller ble drept som en direkte følge av krigen. Det var ingen direkte krigshandlinger i Åsnes eller Hof, men allikevel var det falne som hørte hjemme i dette området. Vi vet om personer som var på vei til Terningmoen for å melde seg til tjeneste og som ble drept under bombeangrepene i Elverum. Andre ble drept under trefninger med tyskerne andre steder i Norge. Hvert eneste dødsfall var en tragedie. De fleste som falt var unge menn som skulle ha livet foran seg. Heldigvis var det de aller fleste som deltok i kampene mot tyskerne våren 1940 som kom hjem.

Det er viktig å minnes disse som var villig til å ofre livet for Norges frihet. De som falt, døde ikke forgjeves. Det er blant annet på grunn av deres innsats og deres kameraters innsats, at vi kan feire denne dagen som en fri nasjon.

For å hedre de som kjempet og falt under den 2. verdenskrig vil jeg på vegne av Åsnes kommune legge ned en krans ved minnesmerke her på Utsikten.

"I dag står flaggstangen naken"

Av Nordahl Grieg

I dag står flaggstangen naken

blant Eidsvolls grønnende trær.

Men nettopp i denne timen

vet vi hva frihet er.

Der stiger en sang over landet,

seirende i sitt språk,

skjønt hvisket med lukkede leber

under de fremmedes åk.

Der fødes i oss en visshet,

frihet og liv er ett,

så enkelt, så uundværlig

som menneskets åndedrett.

Vi følte da trelldommen truet

at lungene gispet i nød

som vi i en sunket u-båt;

vi vil ikke dø slik død.

Verre enn brennende byer

er den krig som ingen kan se

som legger et giftig slimslør

på bjørker og jord og sne.

Med angiverangst og terror

besmittet de våre hjem.

Vi hadde andre drømmer

og vi kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget,

med grøde av hav og jord,

og slitet skapte en ømhet

en svakhet for liv som gror.

Vi fulgte ikke med tiden,

vi bygde på fred, som i tross,

og de hvis dåd er ruiner

har grunn til å håne oss.   

Nå slåss vi for rett til å puste.

Vi vet det må demre en dag

da nordmenn forenes i samme

befriende åndedrag.

Vi skiltes fra våre sydpå,

fra bleke utslitte menn.

Til dere er gitt et løfte:

at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde

som ga sitt liv for vår fred,

soldaten i blod på sneen,

sjømannen som gikk ned.

Vi er så få her i landet,

hver falden er bror eller ven.

Vi har de døde med oss

den dag vi kommer igjen.

Kristian Botten Pedersen 

Bekransningen ble gjort av Kristian Botten Pedersen (Venstre). Her er hans ord i forbindelse med dagen:

I dag er vi ekstra stolte over å kunne leve i Norge, hvor freden tas for gitt, og likestilling og ytringsfrihet er bærebjelker i vårt sterke demokrati. Men det har ikke alltid vært sånn, og vi bør unne oss et øyeblikk til å tenke på alle de som har kjempa og mista livet i forsvaret av vår frihet.

Denne bautaen er reist til minne om to Åsnessokninger som var stasjonert i Elverum den skjebnesvangre dagen 11.april 1940 når 19 bombefly gikk til angrep på en uskyldig befolkning. Johan Lisarud og Kolbjørn Østhaug, deres navn vil for alltid bli hedret på denne dagen, 17. mai.

Samtidig skal vi også huske på at andre mennesker i andre land kjemper for frihet og demokrati i vår tid. Som mange nordmenn ble flyktninger for 80 år siden, er mange av de blitt flyktninger, og noen av de lever blant oss i dag. 

Hils på de, lær de å kjenne, lær kulturen og religion deres å kjenne. På den måten kan vi bidra til å videreutvikle vårt demokrati og ta vare på vår frihet.

 Bekransningen ble gjort av Kari Heggelund (Senterpartiet). Her er hennes ord i forbindelse med dagen:

Den friheten og det landet vi er så stolte av i dag har vi fordi noen har gått i front og kjempet for det de tror på.

Kjempet for vår selvstendighet.

Kjempet for våre verdier.

Kjempet for vår fremtid.

Vi må ikke ta det for gitt, og vi må ikke glemme hva som kan og må kreves av alle oss som utgjør fellesskapet, for at vi fortsatt skal ha demokrati og frihet.

Derfor er det en stor ære for meg å hedre en av heltene våre, på en dag vi feirer friheten vår.

Olaf Olsen Moseter falt i strid ved innledningen av den 2.verdenskrig. Da krigen brøt ut, ble Olaf mobilisert, 27 år gammel.

Han var med i felttoget som maskingeværskytter.

Den 20. Og 21. April 1940 var det harde trefninger ved Åsta bru i Åmot.

21.april ble Olaf truffet av tyske kuler i det han og en annen skulle bære en såret kamerat i sikkerhet. Samme dag døde Olaf av skadene.

Det var ingen direkte trefninger i hverken Hof eller Åsnes, men allikevel var det flere falne som hørte hjemme her.

Hvert eneste dødsfall var en tragedie. De fleste som falt var unge menn som skulle ha livet foran seg. En av disse var Olaf Olsen Moseter.

Mange år er gått, men de falne er ikke glemt.

Vi takker de, og vi sender også tanker til de som i dag  står i kampen for menneskerettigheter, frihet og demokrati andre steder i verden.

For å hedre en ung mann, som ofret livet for Norges frihet, vil jeg nå på vegne av Åsnes kommune, legge ned denne krans.

Takk.