22. juli ─ Ti år etter

Ti år siden Norge ble endret.

Det er før og etter. Identiteten til oss nordmenn ble bombet og skutt vekk.

Av en av oss.  

Klikk for stort bilde Stine Liaset  

Vi som har velferdsstat med gratis helsetjenester og utdanning. Vi som holder solidaritet høyt, og har blitt beæret med å få gi ut fredsprisen.

Vi som er rause, omtenksomme og bor i det som har blitt kåret til verdens beste land år etter år.

Så skjer dette.

Det er så brutalt. De som rammes er uskyldige og forsvarsløse.

 

Vi som nasjon måtte ta et oppgjør med hvem vi er og hvem vi skal være videre.

Vi løftet roser istedenfor knyttnever, og vi prøvde å vise all mulig avstand til handlingen og til verdigrunnlaget til gjerningsmannen.

Fordi det er ikke oss. Det er så langt unna «oss» som vi kan få det.

 

Ti år har gått.

 

Det stilles spørsmål om vi allerede har glemt.

Høyreekstremismen blomstrer opp. Statuen til Benjamin Hermansen blir tagget ned. Hatefulle ytringer på sosiale medier er et hverdagsproblem.

Ekkokamrene får tykkere og tykkere vegger. Konspirasjonsteoriene blir mer og mer konspiratoriske. «Fake news» blir vedtatte sannheter. Clickbaits former nyhetsbildet.

 

Nordmenn kommer i mange varianter. Du kan tro på hva du vil. Du kan elske hvem du vil. Du kan være den du vil.

Den friheten betinger at du lar andre ha de samme mulighetene, og at du aksepterer dine medmennesker for den de er.

 

Det er vi som er Norge. Du og jeg som enkeltindivider som til sammen utgjør hva som er dette landet.

For at Norge skal ha de verdiene som vi ønsker, så må vi som enkeltindivider fortsette å holde disse verdiene høyt.

 

Vi skal ikke glemme hva som skjedde for ti år siden.

Vi skal ikke glemme dem som mistet livet. Uskyldige og forsvarsløse.

Vi må fortsette å kjenne på dette ubehaget og den brutaliteten.

Og det skal minne oss på at vi må ikke ta verdiene våre for gitt, og at de verdiene krever noe av oss.

 

 

Frank Bjørneseth

Leder Arbeiderpartiet, Åsnes


Kari Heggelund

Ordfører, Åsnes