For barn og unge er det mange inntrykk fra krigen i Ukraina som skal fordøyes. For eksempel er tilgangen på TikTok-videoer fra Ukraina høy, og dette er noe svært mange barn og unge blir eksponert for.
For å hjelpe barn med å håndtere disse inntrykkene og informasjonen kan man hente støtte på blant annet følgende nettsteder rettet inn mot barn og unges behov:
Ung.no
Redd barna
Utdanningsdirektoratet
Jodtabletter
Situasjonen i Ukraina har medført økt etterspørsel etter jodtabletter. På grunn av den store geografiske avstanden er det svært lite sannsynlig at det blir nødvendig å ta jodtabletter i Norge.
Hvis det skjer en alvorlig atomulykke på ett av Ukrainas operative kjernekraftverk og vinden blåser mot Norge, kan det komme radioaktivt nedfall over norske områder. Det kan da bli nødvendig å iverksette andre tiltak for å beskytte helse-, miljø- og samfunnsinteresser.
Det er spesielt viktig at barn og unge under 18 år, gravide og ammende tar jodtabletter. De har størst risiko for å kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha blitt utsatt for radioaktivt jod. Jodtabletter kjøper du reseptfritt på apoteket.
Uavhengig av situasjonen i Ukraina anbefaler Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) alle under 40 år å ha jodtabletter lagret hjemme. Hovedgrunnen er at atomubåter og atomisbrytere jevnlig seiler langs norskekysten. Ved et alvorlig uhell med ett av disse kan det bli nødvendig med jodtabletter i Norge, spesielt for barn og unge under 18 år, gravide og ammende. Ved svært alvorlige ulykker kan også voksne under 40 år få råd om å ta jodtabletter. Personer over 40 år har svært liten risiko for å kreft i skjoldbruskkjertelen og trenger ikke ta jodtabletter.
Kriseutvalget for atomberedskap anbefaler at alle kommuner har jodtabletter tilgjengelige for alle barn, unge under 18 år, gravide og ammende i sin kommune.
I tilfelle det skulle oppstå en situasjon som gir behov for jodtabletter har Åsnes kommune jodtabletter tilgjengelige for skolebarn, barnehagebarn, gravide og ammende.
Personer under 40 år må selv kjøpe jodtabletter på apotek.
Tilfluktsrom
Tilfluktsrom er permanente beskyttelsesrom som skal verne befolkningen mot skader ved krigshandlinger. Tilfluktsrommene er inndelt i private og offentlige rom og er plasserte i de områder man i sin tid regnet med at behovet var størst. Norge har bygget systematisk tilfluktsrom siden 2. verdenskrig, men i 1998 ble det ikke lenger pålagt å bygge tilfluktsrom.
Private tilfluktsrom
Private tilfluktsrom er for dem som er tilknyttet en eiendom. Det kan for eksempel være personer som oppholder seg i kontorbygninger, skoler, barnehager, borettslag, bedrifter, butikker og hoteller. Private tilfluktsrom er bygget på byggherrens regning. Eier av bygget har ansvaret for å vedlikeholde rommet i fred og klargjøre og drifte av rommet ved beredskap. Det skal være skiltet til tilfluktsrommet inne i bygget. I Åsnes er det registrert 18 private tilfluktsrom.
Offentlige tilfluktsrom
Offentlige tilfluktsrom er for alle som oppholder seg i det aktuelle området. Kommunen eier disse rommene og har ansvaret for vedlikehold. Denne type tilfluktsrom ble primært bygget i byer og større tettsteder for å gi vern for folk som er konsentrert utendørs i bysentra, trafikkområder og lignende, og de er skiltet på utsiden. Ikke alle kommuner har offentlige tilfluktsrom. Åsnes har ingen offentlige tilfluktsrom.
Kart over offentlige tilfluktsrom i Norge
Varsling av sivilbefolkningen ved bruk av sirener/tyfoner
I fredstid er det Politiet som har ansvaret for å løse ut varsel.
I krig kan Sivilforsvaret utløse varslingsanleggene ved fare for flyangrep.
Slik får du informasjon ved kriser
Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med å utvikle et nytt nasjonalt mobilbasert varslingssystem, som kan nå hele befolkningen, som et supplement til dagens tyfonvarsling.
Et nytt mobilbasert system vil kunne varsle alle som oppholder seg innenfor et bestemt område, uavhengig av nasjonalitet, tilhørighet eller operatør. Det vil også gi muligheter til å nå langt flere, ettersom det ikke kun baserer seg på et lydsignal.
Sivilforsvaret inngår i landets atomberedskap og utfører rutinemessige målinger av bakgrunnsstråling på faste målepunkter. Utover disse vil Sivilforsvaret kunne utføre målinger som følge av atomhendelser, for eksempel ved radioaktiv forurensning/nedfall. Resultatet av målingene rapporteres til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).