Miljøutslipp eller dumping av forurensede masser:
Miljøutslipp er utslipp av stoffer og væsker som gir påvirkning av miljøet på kort eller lang sikt, både til vann og land. De mest vanlige stoffene og væskene er oljebaserte produkter (spillolje, diesel og bensin), sprøytemidler og miljøgifter. Noen av miljøgiftene er tungmetaller som bly, kvikksølv, kadmium og krom. Andre miljøgifter er dioksiner og PCB.
Forurensede masser kan for eksempel være jord og sand der det har stått for eksempel olje-, diesel- og bensintanker, der det over tid har vært lekkasje/søl som har blandet seg med jordsmonnet. Andre eksempler på forurensede masser kan være der det har blitt lagret sprøytemidler eller tungmetaller, og massene har blitt forurenset.
Brenning eller utslipp av klimagasser:
De menneskeskapte utslippene av klimagasser skyldes først og fremst forbrenning av fossile brensler (kull, olje og gass) samt avskoging i tropiske strøk.
Som brenning i denne sammenhengen inkluderes ulovlig brenning av blant annet bokser og væsker som inneholder klimagasser i tillegg til olje og gass. I tillegg vil direkte utslipp av klimagasser fra blant annet klimaanlegg og kjøleanlegg være likestilt med brenning.
Forbudet mot fyring med mineralolje til oppvarming vil også utløse gebyrer ved brenning eller utslipp av klimagasser. I den forbindelse vil det også kunne utløse gebyrer hvis man ikke har utført tiltak i forbindelse med forbudet mot fyring med mineralolje til oppvarming.
Klimagasser er gasser som påvirker klimaet ved å virke inn på jordens og atmosfærens strålingsbalanse. Med klimagasser menes alle gasser som påvirker klimaet, for eksempel også gjennom absorpsjon eller refleksjon/spredning av kortbølget stråling fra solen, mens betegnelsen drivhusgasser gjerne benyttes om gasser som absorberer langbølget stråling fra jorden, og dermed bidrar til drivhuseffekten. Gassene absorberer bestemte bølgelengder i strålingsspektrene fra solen og jorden.
Klimagassene CO2, metan, lystgass og f-gasser bidrar til global oppvarming. Konsentrasjonen av disse gassene i atmosfæren påvirkes av menneskelig aktivitet. De menneskeskapte utslippene av klimagasser skyldes først og fremst forbrenning av fossile brensler (kull, olje og gass) samt avskoging i tropiske strøk.
Etter CO2 er det metan som bidrar mest til oppvarmingen. Økningen i metankonsentrasjonen skyldes husdyrhold, risproduksjon, brenning av biomasse og avfall samt produksjon og forbruk av fossile brensler. Viktige menneskeskapte kilder til lystgass er jordbruk og industrielle prosesser. CO2, CH4 og N2O har også viktige naturlige kilder, men de økte konsentrasjonene skyldes i all hovedsak menneskeskapte kilder.
Utslipp av sanitært avløpsvann er også å regnes som miljøutslipp. Men dette omfattes ikke av forurensningsloven. I stedet omfattes det av EUs vanndirektiv. Les mer her.
Gebyrer
Ved brudd mot lovverket om miljøskadelige utslipp vil Åsnes kommune ilegge gebyrer.
Gebyrsatsene finner du her (PDF, 283 kB)
Praktisk informasjon om gebyrene/bøtene:
Alle gebyrene er fritatt for merverdiavgift (mva).
Gebyrsatser gjelder per sak og beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunktet en sak er opprettet. En sak kan ha flere sakstyper flettet inn i hverandre. For eksempel kan «brenning av ulovlig avfall» kombineres med både «lite miljøutslipp eller «dumping av forurensede masser» og «brenning eller utslipp av klimagasser».
Et eksempel på en slik sak er at man brenner større mengder med plast, og i tillegg er det slengt på diesel- og oljekanner med rester. Da blir det etter gebyrregulativet gebyr for både «brenning av ulovlig avfall» og for «brenning eller utslipp av klimagasser».
I noen saker kan det også være grunnlag for beregning etter medgått tid, og da vil timesatsen være kr. 1000,- pr. time. I tillegg skal tiltakshaver refundere kommunens utlegg til eventuell fagkyndig bistand.
Relevant lovverk: