Styringsgruppa i prosjektet er klare for arbeidet. Foran f.v.: Randi Lillehagen Beitdokken (velferdsdirektør hos Statsforvalteren i Innlandet), Bjørn Lien (fylkesdirektør i NAV Innlandet), prosjektleder Ingjerd Thon Hagaseth og Elisabeth Brodtkorb VID. Bak f.v.: Knut Erik Skaret (NAV-leder i Solør), Trond Stenhaug (Rådmann i Eidskog), Morten Wenstad (konstituert kommunedirektør i Åsnes), Oda Lishagen (ungdomsrepresentant) og Mette Sønderskov HiNN. Anne Cathrine Grambo, direktør i FoU-avdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet, var ikke til stede da bildet ble tatt.
− Et stort spørsmål gjennom mange år har vært hvordan vi kan hindre og forebygge utenforskap blant de unge i regionen vår, sier konstituert kommunedirektør i Åsnes, Morten Wenstad.
Sammen med Knut Erik Skaret, leder av NAV Solør, peker han blant annet på at det potensialet som ligger i økt samarbeid på tvers av etatene. NAV Solør, barnevernstjenesten og psykiatritjenesten har allerede satt i gang et arbeid der målet er å jobbe både tettere og bedre.
− Vi ser at et slikt «trepartssamarbeid» er avgjørende for å finne de gode løsningene for den enkelte raskest mulig, sier NAV-lederen.
Initiativet til prosjektet «Positive avvik: En innovativ tilnærming til ungt utenforskap», som har fått forkortelsen POSTUT, kom fra NAV Innlandet.
− Det er viktig at vi hele tiden jobber for å inkludere yngre mennesker i arbeid og utdanning, og at vi sikrer at flest mulig kan bidra i samfunnet vårt. Vi i Innlandet vil trenge all arbeidskraft som er mulig å få i årene fremover, sier fylkesdirektør i NAV Innlandet, Bjørn Lien.
Prosjektet har fått sju millioner kroner fra Norges forskningsråd. I tillegg vil de ulike aktørene til sammen bidra med en betydelig egeninnsats.
− At vi som en av få søknader fikk midler og kom igjennom det trange nåløyet i Forskningsrådet, betyr at det både er et dagsaktuelt tema og fagmiljøene fra Høgskolen i Innlandet og VID, vitenskapelige høgskole er svært kompetente, sier fylkesdirektøren.
Han får støtte fra prosjektleder Ingjerd Thon Hagaseth som også ledet prosjektet Ung inkludering i Kongsvingerregionen. − Ung inkludering gikk fra å være et prosjekt til en vedtatt strategi i hele regionen, og vi bygger videre på dette sammen med både aktører, forskere og ikke minst med involvering av de unge selv, sier hun og nikker mot Oda Lishagen som representerer de unge i styringsgruppa i prosjektet.
Erfaringer fra innovasjonstilnærmingen positive avvik videreføres også.
− Det er jo lokalt løsningene finnes, sier Hagaseth.
Siden løsningene allerede antas å være lokalt tilgjengelige, krever bruken av tilnærmingen i seg selv ikke tilførsel av ekstra ressurser eller større investeringer. Wenstad, som har erfaring med denne tilnærmingen i utviklingsprosjekter i et samarbeid med FN-organisasjoner både i Moldova og Palestina, sier at «Positive avvik»-tilnærmingen hadde god effekt, spesielt i Moldova.
− En av suksessfaktorene var at man jobbet målrettet og langsiktig. Det er også viktig at andre relevante prosjekter og utviklingsarbeid i kommunen og regionen sees i en sammenheng. I tillegg til NAV fylke, har vi også både Statsforvalteren og Arbeids- og velferdsdirektoratet med i prosjektet, så våre erfaringer vil også være interessant og dele både regionalt og nasjonalt, sier Wenstad.
Ansvaret for forskningsdelen er fordelt mellom Høgskolen i Innlandet og VID Vitenskapelige høgskole, og gjennomføres av et tverrfaglig sammensatt forskerteam.
− Vi gleder oss til å bidra til utviklingen på området og forske sammen med alle aktørene i Solør, sier koordinatorene Mette Sønderskov og Elisabeth Brodtkorb. Dette er en spennende innovasjonstilnærming og et nybrottsarbeid som både setter fagfeltet og regionen på kartet, understreker Mette Sønderskov, som også var følgeforsker i prosjekt Ung inkludering.
I tillegg til å jobbe med utvikling av tjenestene i Solør-kommunene, skal forskningsmiljøene også gjøre datainnsamling i tre andre kommuner i Innlandet: Gjøvik, Nord-Aurdal og Eidskog. Disse kommunene har blitt valgt ut som kommuner som skiller seg positivt ut i en annen undersøkelse som er gjennomført.
Rådmann i Eidskog, Trond Stenhaug, sier det er spennende å fortsette samarbeidet med forskningsmiljøene, og at de gjerne deler erfaringer de har.
− Det er viktig å legge til rette for at vi kan lære av hverandre i regionen. Dette er også en konsekvens av at vi har valgt ung inkludering som overordnede strategi i hele regionen, sier han.
Fakta om prosjektet (populærvitenskapelig sammendrag Forskningsrådet):
Målet er å løse utfordringer knyttet til utenforskap blant unge gjennom bruken av innovasjonstilnærmingen "positive avvik". Hensikten er å forbedre tjenestetilbudet for unge mellom 16 og 25 år, spesielt for de som har eller har mottatt hjelp fra barnevernet, gjennom å styrke samarbeidet mellom NAV, barneverntjenesten og psykiatritjenenestene i Solør, og involvere unge mennesker i utviklingen av nye løsninger. Tilnærmingen "Positive avvik" (Positive Deviance) er brukt i 65 ulike land på komplekse samfunnsutfordringer.
Utgangspunktet er at det alltid finnes noen i et lokalsamfunn, i en organisasjon eller i en tjeneste som lykkes bedre enn andre, til tross for samme utgangspunkt og tilgang til ressurser. Kunnskapen finnes, men er ofte vanskelig å få øye på. Klarer man å finne disse «noen», som løser problemer annerledes, er det mulig å lære av dem. I prosjektet skal NAV og barneverntjenesten sammen med unge, forskere og andre relevante aktører lete etter positive avvik, skaffe kunnskap om dem og bruke dette til å utvikle nye praksiser. Mer om tilnærmingen
Forskningen er todelt. En del er rettet mot å studere positive avvik ved å gå inn i tre kommuner, Gjøvik, Nord-Aurdal og Eidskog, som gjennom en registerdataanalyse er identifisert som blant de mest positivt avvikende i Innlandet. Det vil si, kommuner som lykkes med å forebygge og forhindre ungt utenforskap, til tross for diverse utfordrende faktorer i tilknytning til f.eks. geografisk beliggenhet, arbeidsmarked, demografi, utdanningsnivå osv.
Her skal forskningen sette søkelys på: 1) Helhetlig oppfølging av unge i NAV, 2) helhetlig oppfølging av unge som mottar ettervern fra barnevernet, 3) organisasjonspraksiser og ledelse.
I tillegg skal det utvikles og etableres nye samarbeidsarenaer i de tre kommunene i Solør, i tett samarbeid med NAV, barneverntjenesten og psykiatritjenesten. Nye modeller, rutiner, tiltak, arbeidsformer o.l. testes ut med alle involverte aktører for å se om løsningene faktisk bidrar til trygge, likeverdige og tilpassede tjenester av høy kvalitet. Siden løsningene allerede antas å være lokalt tilgjengelige, kreves ingen tilførsel av ekstra ressurser eller større investeringer